Sliten...

Jeg hater tid! Tid er unødvendig og gjør meg bare sliten. Er dritt lei å være her og der til den og den tiden. Bæsjelei!! Jeg har aldri nok tid. Jeg må rekke å gå på jobb, spise, gå på do, slappe av, pule, trene, ha venner, shoppe, kysse, prate, dra på tur og ikke minst ha tid til å være en god kjæreste. Noe jeg ikke har nok tid til nå. Så da er jeg heller en sliten og bitchete en. Jeg har hatt planer siden forrige uke om en tur, endelig være alene og sammen uten forstyrrelser. Siden jeg planla det forrige uke og Martin ikke fikk vite det før i helgen så har jeg gledet meg lenge på egenhånd. Har gleda meg så jævelig. Bare det å få slappe av en hel helg langt uti skauen er befriende, men å kunne være så jævlig langt unna folk sammen med den jeg elsker mest hadde gjort med lykkelig en god stund. Men nei... Ja NEI!!

Joda han kan ikke, han er så jævlig syk i henda sine at han ikke kan. Så takk for litt glede og mye hodepine. Faen!! Jeg er så heldig innimellom. Så inn i helvete heldig!